Når SKAM gir inspirasjon til å skrive..

[ Sorry for eventuelle spoilere – anse deg selv som advart ]

«Hva er greia hans?»
«Jeg veit ikke.»
«Jeg føler at du lar han playe deg, litt»
«Playe meg?»
«At liksom, han holder deg gående da, og så skjer det ingenting…»
«Ja… men jeg kan liksom ikke styre hva han gjør da»
«Jo, du kan jo det da, hvis du liksom er, helt straight up, sender han en melding; Hei dude, slutt med de greiene dine»

«Hei, takk for tegning, men hvis du ikke er interessert i noe mer så kan du egentlig bare drite i det. Ring meg når du har slått opp med dama di.»

Okei. Så stemmer det kanskje ikke helt med min historie da «min dude» ikke har dame, men det er fortsatt litt av samme greia, og det ekke greit. Rekk opp hånda alle dere som har sittet på benken å ventet på at h*n du er forelska i skal svare deg, venter på at du skal få svar, på at de skal dukke opp, fortelle hva som er greia og som alltid unnskylder det med at man ikke kan styre det. Rekk opp hånda alle dere som aldri har fått det svaret, aldri fått det besøket, aldri fått vite hva som er greia og som er drit lei av å alltid unnskylde andre. Du gjør det ikke med vilje, men du kan ikke noe for det. Det er her det er greit å sette ned foten å si at nå er nok faen meg nok.

Har jo nevnt før at jeg sjeldent har vært singel over lengre perioder, og at det kanskje har gått litt fort i svingene – så dette er jo ikke akkurat noe nytt. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger det der har skjedd, at jeg har blitt sittende og vente. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er noen der ute som ikke bare forteller ting som de er. Det har alltid vært veldig viktig for meg, og det kommer nok heller aldri til å forandre seg. Jeg sier det som regel rett ut slik som det er. Positivt som negativt. Det burde virkelig ikke være et så himla stort hinder.

Når jeg sier at jeg ikke har vært særlig mye singel så er dette i grunn en løgn, for i teorien så har jeg vært singel siden Juni 2015. Dette av den enkle grunnen for at jeg har vært på den typiske ventebenken og ventet på at noe skulle skje. Av og til har jeg reist meg fra benken, fått være med, men så har jeg blitt plassert på benken igjen – og godtatt det..

Hvorfor gjør vi det? Hvorfor sitter vi der som noen godtroende idioter og venter på det jævla mirakelet som aldri blir å skje? Hva er det som får oss til å tro at den personen som har satt deg i timeout kommer til å snu, forelske seg totalt og at alt bare skal gå opp i opp som en eller annen amerikansk kjærlighetskomedie? Det skjer ikke. En person som gjør det, som ikke ser hva du er verd med en gang er ikke en person du ønsker å tilbringe en såpass viktig del av livet ditt sammen med. Det er ikke personen du vil ta med hjem til foreldrene dine. «Se mamma, dette er xxxx som lot meg vente noen år, men det er egentlig bare fint, for nå har vi det såååå bra sammen. Det var virkelig verd å vente så lenge«. NEI. Slutt. H*n har bare latt deg vente mens h*n selv har leita etter noe som h*n mener kunne vært bedre.

Det er greit å ikke være like betatt av personen som er betatt av deg. Det er faktisk helt greit. Det som ikke er greit er å ikke si det akkurat som det er. Fortell hva som er greia, om du er usikker, at det ikke fungerer helt som du hadde håpa eller at du rett og slett ikke er interessert. Det koster deg omtrent to kalorier og si det som det er. Det koster så utrolig mye mer for den personen som sitter der å tror at det er noe mer enn det er. Hvis det sitter noen på ventebenken for deg, så er det som regel ikke uten grunn. Da handler det ikke om at den personen som venter er «innbilsk», men det handler om at det er noen der ute som har gitt håp, og da helt uten grunn.

Så ja. Jeg har selv sittet på den benken så alt for lenge, og nok er faktisk nok. På tide å slenge fra seg trøya å melde seg ut av det spillet du har deltatt på. Send den meldinga, si de ordene du trenger å si. Får du ikke svar, absolutt ingen reaksjon så vet du at dette var for det beste. Du kan legge ting fra deg, kanskje til og med lære deg å være singel og nyte det litt. Gå videre.

På tide å «move on».
På tide å slutte og være en feig dritt som ikke tørr å si ting som de er. Skjerp deg.