Det har alltid vært en plan. Uansett hvor jeg har vært eller gjort med livet mitt har jeg alltid jobbet etter en plan. En visuell plan med eksempler og detaljer om hvordan livet mitt skulle være. Planen eller planene har alltid eksistert og det har på en måte alltid vært veldig klart framfor meg hvordan jeg ville ha ting. Men så gikk det ikke helt etter planen.
Planen om hus, familie, jobb, fritidsaktiviteter og hobbyer. Hvor jeg skulle bo, hvordan jeg skulle bo, hvem jeg skulle ha rundt meg, hva jeg skulle ha rundt meg. Alt ble visket bort. Det ble så skissert opp en ny plan, men så ble den også visket ut og etter det har det ikke eksistert en ny plan. Det er ikke lenger et ønske eller plan om hvordan ting skal være, skal bli eller om hva livet burde dreie seg om.
Det skjer noe når man i alt for ung alder seg for seg hvordan ting skal bli. Min største utfordring er at jeg alltid har vært så utålmodig og kanskje ikke tatt ting i helt riktig rekkefølge. Det er noe med å ha et ønske hengende rett framfor deg, så nært at du egentlig kan strekke fram hånden så når du det. Slike ting er så skjørt, for i det jeg har strekt meg etter det så har det bare blåst avgårde og jeg sitter nok en gang framfor en utfordring som jeg på ingen måte er klar for å ta fatt på. Nok blir på en måte bare nok – og jeg orker ikke lengre jobbe hardt for å nå et mål som alltid virker å være utenfor min rekkevidde.
Sliter med at jeg på en måte har gitt opp uten og selv vil innse at jeg har gjort det. For det er jo det som har skjedd, er det ikke? Når jeg ikke finner viljestyrken eller ønsket å om fortsette med å jobbe målbevisst mot de planene som en gang virket så utrolig realistiske.
Det er bare tomt nå. Det er absolutt ingen tanker, ingen følelser, ingen pågangsmot. Det er så rart, men det er så utrolig tomt. Det er ikke noe igjen etter alle forsøkene. «Doing the same thing over and over again and expecting different results, is the definition of insanity»
Så, jeg har sluttet å legge planer. Det er nok leting, det er nok planlegging og det er slutt på å sitte å vente på at ting bare skal skje sånn uten videre. Så får vi heller se hvordan det går.
| ByBrenden 