// kladd som ble skrevet i sommer. Synes det var fint å hente den fram igjen selvom det er en stund siden
Som jeg kanskje har fått fram tidligere er jeg ikke den personen som liker å være alene så mye, men av og til er det absolutt nødvendig og få alenetid.
Jeg er et stresshode. Jeg. Stresser. Bestandig. Jeg stresser over de minste og mest lattlige tingene, bare spør de som virkelig er innpå livet mitt. Uansett om det gjelder økonomi, hus, bil, forhold, venner, vær, vind, interiør, dekk, vasking, rydding, oppvasken, middagsrester, at folk aldri rydder opp etter seg (jada mamma, sjukt ironisk at jeg sier det), at jeg ikke får med meg muntlige beskjeder oooog så videre.. spiller ingen rolle, jeg stresser bestandig.
De rundt meg må gjerne prøve å si til meg at det ordner seg og at jeg må slappe av, lære å puste. Personlig er det en liten brøkdel av meg som har lyst å slå dem hardt i trynet. Og ha en normal puls og puste normalt har jeg aldri klart, og det ser ikke ut til at jeg har tenkt å få det til i noen slags nær framtid heller.
Desto viktigere er disse av og til dagene mine. Dette er dager hvor jeg kan legge vekk alt som normalt stresser hodet av meg, ting jeg alltid bekymrer meg for og så bare være meg. Jeg er helt alene og gjør ting jeg gjerne kunne gjort med andre, alene. Dette er de øyeblikkene i min hverdag hvor jeg kan hente pusten nederst i magesekken og dra den godt. Disse øyeblikkene er helt nødvendig for meg, jeg trenger de for å kunne trekke pusten i de ellers travle hverdagene. I dag er en slik dag..
Jeg kom hjem fra jobb og vaska måsedriten av bilen min før jeg bestemte meg for å kjøre til en av mine absolutt favorittsteder. Tok med meg airbed’en min, en bok og et blad og la meg rett og slett ut i naturen med verdens vakreste utsikt. Dro ikke hjem før jeg rett og slett var kvalm på grunn av en sulten mage. Det var fortsatt mye igjen av dagen, så da fant jeg ut av kino, kino var det jeg ville dra på. Så jeg dro liksågreit alene på kino. Skikkelig alenetid.
I dag er en sånn dag at jeg med god samvittighet kommer til å legge meg ned i senga og sovne som en stein, for dette har vært en dag som både hode og kropp har trengt så sårt, så alt for lenge.
| ByBrenden 